I dag har stått i vaskens tegn. Klesvask, sjalsvask, mormorvask og vask. Den er ugrei. Den blupper og hikker. Nå er det ikke ofte den får hikke, men i dag fikk den altså det. Slike vasker kan man ikke ha. Tenk som de bråker i natten .
Jeg har vel noe av skylden for hikken, tenker jeg. Noen saker og ting blir vasket for hånd, i mormorheimen. Ikke de store sjalene, som er heklet eller strikket i silke. De er uhåndterlige, så de gikk en tur på skåneprogrammet. Men jeg skulle vaske et mohairsjal, det er lett og ikke fargeekte (fy damen, som ikke sa fra at det ikke var det!) og det ble siste håndvaskesak. Og etter å ha vasket og skylt (med eddik i siste vannet) sa det blupp, hikk, blupp, hikk i vasken og vannet rant saaaaakte.
I påkommende tilfelle har mormor en flaske med tungt vann stående. Mudin heter det. Det skal man helle i vasken og så skal man vente, det gjør jeg nå. Siden skal man helle kokende vann i vasken og voila! åpen vask. Det har funket før. Så da gjør det vel det i dag også, tror jeg. Eller?
